Alvøens historie del 1

Alvøens historie del 1 – Pett-Anne

Alvøen er et av landets eldste og best bevarte industristeder, og på stedet lå Alvøens Papirfabrik, som ble grunnlagt av Fasmer-slekten. Gjennom 184 år produserte Alvøen finpapir og pengeseddelpapir til Norges Bank, fra 1797 til 1981. 

Men historien spenner lengre tilbake. Allerede i tidlig kristen tid lå gården under kongsgården Alrekstad, og senere ble den krongods. Da var det en kornmølle ved den brusende fossen, som ble benyttet av de lokale bøndene.

Gammel møllestein i Alvøen. Foto: May Lis Ruus

Fra forlening til privat eie

Alvøens industrihistorie begynner i 1626 da lesemester ved Latinskolen i Bergen, Hans Søffrenssøn fikk Alvøen i forlening, det vil si at inntekter fra gården var hans lønn. Sammen med borgermester, kjøpmann og skipsreder Claus Ratken og Jochum Bunde fikk de i 1626 kongenlig confirmation og stadfæstelse til å få bygget en mølle som kunne gavne allmennheten. Ratken var også den som for egen formue fikk bygget Nykirken i Bergen, og den sto ferdig i 1622.

Samme år søkte Søffrenssøn, Bunde og Ratken kongen om å få bygge en kruttmølle.

Siden Bergens borgervæpning var blitt etablert i år 1600, kunne borgermester Ratken sikre Alvøen Krudtværk bestillinger. Soldatene i borgervæpningen skulle ha krutt, kuler og bly i sine hus. Det var urolige tider, og også defensjonsskipene skulle utstyres med krutt til sine kanoner og skytevåpen.

Alvøens kruttmølle og kornmølle var viktige for folks dagligliv og for samfunnet som helhet.

Men i 1631 sprang kruttmøllen i luften, og kornmøllen brant ned.

På det tidspunktet var det den formuende Anne Richardsdatter i Bergen som hadde overtatt Ratkens del av Alvøens møller. Hun hadde først vært gift med Cornelius Olsen, og da han døde, giftet hun seg med Ratken. Da kuttmøllen ekspolderte, var det hun som sto som eier, så Ratken må ha vært død før 1631.

Anne ble kalt Pet-Ane (Pett-Anne; tante eller gudmor). Hun ble hedret av sine bysbarn som «gudmor og tante» til en hel bydel. Hun må ha vært godt likt og avholdt av alle, og at hun var en ruvende forretningskvinne har ikke blitt holdt imot henne.

Anne lot seg ikke skremme av eksplosjonen. Et halvt år senere, i februar 1632, ble hun eier av Alvøen, med hus, jord, åkere, eng, mark, lutter og lunder, fiskevann og fegang, innmark og utmark.

Anne hadde en forvalter til å ta seg av 20 dyr av storfe, og hun fikk kornmøllen gjenoppbygget. Til tross for at det var stor etterspørsel av krutt, ble ikke kruttmøllen bygget opp igjen.

I Bergen hadde Anne hus med sjøboder, fem bortleide hus. Huset hennes lå ved Nykirken, og allmenningen utenfor var oppkalt etter henne; Peti Annas Almenning, og bryggen ble kalt Petanebryggen.

I 1645 flyttet Anne til Alvøen, og bodde der de siste årene av sitt liv. I 1653 blir hun omtalt som salig. Hun ble gravlagt i Nykirken.

I sitt første ekteskap hadde Anne tre barn; Gierche (–1669), Joris (–1668) og Richard.

I sitt andre ekteskap hadde hun også tre barn; Anne (ca 1597–1686), Wilchen Clausen Ratken og Thomas Clausen Ratken (–1668)

ubb-bros-01477_md.jpg

Petanebryggen på Strandsiden i Bergen (Foto: ukjent, ubb-bros-01477)

Anne Richartsdatter fikk med sin første ektemann, Cornelius Olsen, tre barn; Gierche, Joris og Richard.

Richard Cornelison ble rådmann i Bergen. Han var en rik mann, med hus og grunner verdsatt til 7230 daler, og annen formue til 1700 daler. Bare to andre borgere hadde større formue enn ham på den tiden.

Joris Cornelison hadde betydelig mindre enn sin yngre bror. Han hadde i 1645 måttet løskjøpe seg fra Tyrkia, og brukte med det opp alle sine midler. Han bygget seg opp igjen, og i 1657 var han ikke verd mer enn 1720 daler. I 1647 var han i slagsmål i sin mors bod og gård. Også hans sønn, Claus, var innblandet i et større slagsmål på Kongshavn.

Joris ble Alvøens nye eier. Hans halvsøster fra morens andre ekteskap med Ratken, Anne Clausdatter, eide halvparten, men Joris kjøpte henne ut.

Senere ble det en rettstvist der Anne Clausdatter mente at den var solgt av hennes avdøde ektemann uten hennes vitende og samtykke.  Retten ga henne medhold, og tilkjente henne ny odelspart i Milde gård, som hun og mannen hadde kjøpt. Hun lot sine skoger på Store og Lille Milde bli fredet.

Alvøens eier Joris Cornelison ble 30. april 1668 gravsatt i Nykirken ved siden av sin salige mor Pet-Anes grav.

Gierche Cornelisdatter ble gift med Willads Madsen fra Ålborg. Han hadde tatt borgerskap i Bergen i 1625, og ble begravet i Nykirken i 1669.

De fikk fem barn, og datteren Maren Willadsdatter, født 3. desember 1636, ble gift med Hendrich Jansen Forman, født 1624.

Fra Maren stammer slekter som Fasmer i Alvøen, Janson på Damsgård, Ibsen (Henrik), Sem og Kroepelien.

Fortsetter i del 2

• • •

Kilder: Alvøen og Fasmerslekten av Christian Gierløff 1944, Bergen Byleksikon, hanseater.no
May Lis Ruus 2018